Verdighetshistorier

Adele forteller sin verdighetshistorie fra Vestby vgs

Adele Kringen Samuelsen, Vestby vgs.
Foto: Monika GatekunstAkademiet

Verdighetshistoriene spiller en viktig rolle på Global Dignity Day. For det første gjør de diskusjonen om verdighet mer håndgripelig og konkret enn en akademisk og abstrakt debatt. For det andre er de gode eksempler til etterfølgelse og inspirasjon. Det at de ofte er personlige gjør også at samtalen blir langt mer engasjerende og interessant for elevene.

En verdighetshistorie er en opplevelse eller hendelse som viser hvordan verdighet kan være et styrende prinsipp for våre handlinger. Verdighetshistoriene er eksempler på hvordan andre har løftet egen verdighet, eller om hvordan du har løftet andres verdighet. Hensikten er å vise at verdighet angår oss hver dag, og er noe vi kan påvirke i måten vi oppfører oss på, mot oss selv og mot andre.

For å illustrere hva en verdighetshistorie kan være har vi lagt inn noen eksempler fra elever her. På YouTube finnes det  flere verdighetshistorier fra ungdom. Disse historiene kan være til inspirasjon for dere som skal forberede deres egen verdighetshistorie og hjelpe elevene i gang med sine egne historier.
Verdighetshistorier på YouTube>>

”For noen år tilbake opplevde jeg å gå helt ned i kjelleren, knust etter ikke å ha lykkes med det jeg gjorde. I et crossløp jeg kjørte, svingte jeg inn i depotet av ren fortvilelse. Min far kom ned å kakket meg rolig i hjelmen og sa: “Hva er galt? Vi kjører ikke for å være best men for å ha det gøy. Kjør ut og ha det gøy. Ikke vær så kritisk til deg selv”. Pappa presset meg aldri til noe, den eneste som presset, var meg selv. Etter dette, klarte jeg faktisk å kjøre meg opp på en 7.plass i norgesmesterskapet i min klasse. Dette har hjulpet meg videre til ikke å være så selvkritisk, men heller å tenke positivt.”

Gutt 17 år, St. Hallvard vgs

 

”Min historie om verdighet kommer fra en god venn av meg. Han har en yngre bror som har en sykdom som gjør han litt nervøs for nye ting. Den yngre broren skulle begynne i åttende klasse og han var, som sagt, veldig nervøs. Storebror bestemte seg så for å følge lillebror til skolen helt til han følte at han kunne gå alene. Dette gjorde han i seks måneder.”

Gutt 17 år, St. Hallvard vgs

 

”Å være redd eller usikker på om man skal si ifra eller gjøre det man synes er riktig har plaget meg mange ganger. Frykten og usikkerheten for å si imot, eller være uenig med bestevennene tror jeg er noe alle har følt på kroppen. Det er lettere å tie enn å tale sies det, men venner betyr så mye, og i mange sammenhenger, alt. Når jeg har valgt å tie eller og ikke gjøre noe, gir heller ikke noen god følelse. Da er det samvittigheten som plager meg. Vendepunktet for meg var når jeg turde å sette vennskap til side for å fortelle hva jeg mente. Jeg risikerte kanskje vennskapet der og da, men å ta en annen i forsvar var mer viktig. Dessuten føltes det riktig. Det å beskytte noen når det trengs gir oss den varme følelsen som jeg vil ta vare på, fordi det betyr mye for den som blir beskyttet og alle andre rundt oss – inkludert meg selv.”

Jente 10. trinn, Bjørnholt skole

 

”I et møte med elevorganisasjonen, fordelte vi oppgaver. Jeg tok på meg ansvaret for Bjørnholtaksjonen. Jeg fikk med andre elever som ville jobbe med gatebarn i komitéen. Sammen laget vi et program og gjennomføring som handler om å samle inn penger til gatebarn. Aksjonsgruppen samarbeidet tett med Røde Kors, og vi bestemte oss for at gatebarna vi ville hjelpe i år, var de i St.Petersburg. Vi reiste til

St.Petersburg, for å få en innlevelse over hvordan vi kunne bidra, og hva som kunne forstås som god hjelp. Under dette besøket gikk det opp for oss alle, at situasjonen til gatebarn er på ingen måte verdig. Jeg følte at det å være gatebarn, kunne likeså godt være meg, selv om det aldri ville falt så langt ned i Norge. Mitt behov for å hjelpe disse barna, ble sterkere. Det gikk opp for meg at mitt bidrag var med på å gjøre

andres liv bedre. At noen viste at de brydde seg, betydde enormt mye for de gatebarna vi møtte. Gjennom dette ble jeg bevisst på hvor lite som skal til, og hvor mye det betyr, at jeg meldte meg frivillig. At jeg meldte meg frivillig, betydde enormt mye for andre, men det viste seg at det betyr noe for meg også. Det å ha vært gjennom alt dette, har gjort noe med meg.”

Gutt 17 år, Bjørnholt skole

One thought on “Verdighetshistorier

Comments are closed.